Emin Pascha

Tyskeren som ble reddet av Stanley i Afrika (som Livingstone ble i bok 1 av Det Sorteste Afrika) er viktig som en forståelse av England som Døden.

Stanley avslører seg.
Hans kolonivelde er både det totale idioti og det fullkomne tyrrani.
Og da Emin mot slutten av boka blir dyttet ned til gatenivå blir det gjenstående bildet Stanley som på besøk på sykehuset anklager Pascha for å spille.

Han aner ikke hva som har skjedd.

Pascha ble fysisk dratt ut av Afrika nøyaktig samtidig med at Nietzsche ble gal 1888, og sånn sett er han et bilde på at i sentrum av Afrika befinner det seg få tyskere.
Men noen engelskmenn er der fortsatt.
De bør fram i lyset og sparket til en fiktiv aztetisk fotballkamp inn i Stonehedges målsirkler.

År 6153, da gjorde jeg noe merkelig.

Ihvertfall tyder det spesielle årstallet på at Russisk historie er mer enn jeg trodde.
Og ikke merkelig er det Igor-kvadet som peker seg ut.
Iggy har lånt sin hundeinteresse fra det kvadet.
Stravinsky har lånt sin berømmelse fra det.
Men det er ikke diktet år 1100 påstår du, men 1800.

Jeg tipper det er minst 4000 år gammelt.

Før jeg har lest det.

Kiss me Lucia

Andrej Nebb fra Polen mener at St Anne er for opptatt av England og at Russland er en grei nabo.
Sid Vicious mener det samme med hans estlandske gruppe Vennaskond.

Men Visotsky sover.
Jeg skjønner dessuten ikke russisk.
Og jeg aner ikke noe om plassen.
Det er et eget kontinent uten historie eller mulighet til innsyn.

Dostovjevsky er en sær Strindberg-figur.
Leo Tolstoy interesserer meg ikke.

Eller kanskje jeg gjør det?
Nebbs andre gruppe het Holy Toy.
Holy Tolstoy.
Som innebærer at det er lurt å kjenne Tolstoy hvis man skal nærme seg den verdenen.
Kanskje fordi han ikke er en Bjørn og ikke en Ulv, og kanskje heller ikke noen Løve.

Ann a kar, enig A?

Nei.