Kaffe er bønner.

Logikken er uiomtsigelig.
Dermed ledes tanken til dritt, og en kvinnelig symbolikk.
Men også til hovedstadens dopsjargong, som vil si et ønske om å rane til seg det som finnes av verdier.
Kaffe er blakk nødvendiggjør dessuten tankegangen.

Men når ble kaffe konkret menns baller?
Og hvorfor brukes pulverkaffen i vakumpakke bevisst for å strangulere de siste restene av liv? I det minste i denne leiligheten.
Pul Vær. Som vil si en tilegnelse av Geita, Djevelen. Men også isolering av uønskede mennesker og fastsettelse av at de som puler Er. En antikristen tankegang, omtrent som å feminisere munker.

Dessuten er det en lengsel etter far. Og dermed en avstandstagen.
Misbrukte kaffeselgere.

Fa ke? Ke ke ke ke?
Fakke.
Holde fast i balla.
Men videre blir metoden brukt mot meg på en så aggressiv måte at det kan dreie seg om et evig hat og hevn. Kjøring av to snøbrøytere som symbolske baller mellom to tunneller idag.
En bil parkert med stopplys med AX skilt på veien tilbake.
Bevisst og dramatisk (hvis Wayne County plassert i en Slade samling er dramatisk) manipulering.
Men også forberedelser via øye og hjerte symbolikk som usynliggjør den antagelig viktigste tankegangen.

Dermed er kaffe som kjønnssymbolikk egentlig forståelig, den har hatt den vinklingen hele tiden, muligens som baller mot røykens pikksymbolikk som jenter ikke har vært så oppmerksomme på.
Det er dermed dels selvhat som driver Rød Glinsende framover, og isolering selvfølgelig.

Idioten i torturkammeret.

Pauline Reages elsker skrev antagelig bok 2 i serien om kvinnen O.
Og det gjør det mer enn sannsynlig at den første boka speilet et sado-masochistisk forhold mellom dem, som ikke lot seg beskrive, men at Pauline inntok sin elskers rolle i den første boka, for å "illustrere".

Men det er kun mulig å forstå mot Sacher-Masochs ikke-vellykkede bok, de Sades ikke-reelle univers og Johannes Åpenbaring tolket som skrevet av en kvinne. Dermed kan bok 1 sees som en vei for å avhjelpe problematikken, mens bok 2 stiller seg i fullstendig solidaritet.
Spørsmålet er om det er mulig å lese bok 1 fra det ståstedet, og bok 2. Dessuten om det vil ha noe å si for en tolkning av Johannes Åpenbaring som noe annet enn et bibelskrift.

Imidlertid er det latterlige med Historien Om O (sett som en kvinnelig maschocistisk bok eller kvinnelig sadistisk) fremtredende, noe som tilsier at forfatteren av bok 2 ikke klarte oppgaven, og ikke kunne klare det.

"Roissy ble offisielt ignorert og uoffisielt tolerert. En av grunnene til dette, i tillegg til foranstaltninger som etablissementet tok, var utvilsomt at det aldri hadde vært klager fra Roissy om veneriske sykdommer, heller ingen skandaler relatert til graviditet eller aborter.
O hadde alltid undret hvordan det var mulig for jenter som ofte sov med så mange som 10 menn om dagen - menn som var utrolig krevende og ikke tolererte avvisning eller blyghet - hvordan det var mulig for dem (...!) å unngå å bli gravide.
De kunne ikke være like heldige som O, som hadde en fysisk anomalitet som så og si gjorde det umulig for henne å bli gravid."

Paint It Black

Blir en viktig sang hvis vi tolker den mot Historien Om O.
Men har sangen noe med boka å gjøre?
Fra Brians ståsted, engelsk med franske venner, bl. a Amanda Lear og Tara Browne, er det tenkelig.
Pauline Reage kan ha satt ham på ideen.
Mer alvorlig Yoko Onos navn.

Men teknikken med boka er ikke like opplagt.
Og dermed må vi spørre hva som kan gi grunnlag for å benytte Arthur Rimbaud som O.
Arthur Rimbaud ble gitt ut i Usa på 60-tallet.
Som død.

Årsaken er at Arthur Rimbaud som kvinne, Edith Piaff, må tolkes som nazist.

Inspector Clouseau sez.

Hvis tante Astri ble dårlig av at familien hennes gikk til innkjøp av et piano (om enn ikke så sinnsyk som min mor) da kan det godt hende hun har et svar på sort-hvitt problematikken også.

Den som dør får se.
(Takk mamma)

I don't live today

But the b-side is pretty good.

Emin Pascha

Tyskeren som ble reddet av Stanley i Afrika (som Livingstone ble i bok 1 av Det Sorteste Afrika) er viktig som en forståelse av England som Døden.

Stanley avslører seg.
Hans kolonivelde er både det totale idioti og det fullkomne tyrrani.
Og da Emin mot slutten av boka blir dyttet ned til gatenivå blir det gjenstående bildet Stanley som på besøk på sykehuset anklager Pascha for å spille.

Han aner ikke hva som har skjedd.

Pascha ble fysisk dratt ut av Afrika nøyaktig samtidig med at Nietzsche ble gal 1888, og sånn sett er han et bilde på at i sentrum av Afrika befinner det seg få tyskere.
Men noen engelskmenn er der fortsatt.
De bør fram i lyset og sparket til en fiktiv aztetisk fotballkamp inn i Stonehedges målsirkler.

År 6153, da gjorde jeg noe merkelig.

Ihvertfall tyder det spesielle årstallet på at Russisk historie er mer enn jeg trodde.
Og ikke merkelig er det Igor-kvadet som peker seg ut.
Iggy har lånt sin hundeinteresse fra det kvadet.
Stravinsky har lånt sin berømmelse fra det.
Men det er ikke diktet år 1100 påstår du, men 1800.

Jeg tipper det er minst 4000 år gammelt.

Før jeg har lest det.

Kiss me Lucia

Andrej Nebb fra Polen mener at St Anne er for opptatt av England og at Russland er en grei nabo.
Sid Vicious mener det samme med hans estlandske gruppe Vennaskond.

Men Visotsky sover.
Jeg skjønner dessuten ikke russisk.
Og jeg aner ikke noe om plassen.
Det er et eget kontinent uten historie eller mulighet til innsyn.

Dostovjevsky er en sær Strindberg-figur.
Leo Tolstoy interesserer meg ikke.

Eller kanskje jeg gjør det?
Nebbs andre gruppe het Holy Toy.
Holy Tolstoy.
Som innebærer at det er lurt å kjenne Tolstoy hvis man skal nærme seg den verdenen.
Kanskje fordi han ikke er en Bjørn og ikke en Ulv, og kanskje heller ikke noen Løve.

Ann a kar, enig A?

Nei.