mandag 20. desember 2010

Kaffe er bønner.

Logikken er uiomtsigelig.
Dermed ledes tanken til dritt, og en kvinnelig symbolikk.
Men også til hovedstadens dopsjargong, som vil si et ønske om å rane til seg det som finnes av verdier.
Kaffe er blakk nødvendiggjør dessuten tankegangen.

Men når ble kaffe konkret menns baller?
Og hvorfor brukes pulverkaffen i vakumpakke bevisst for å strangulere de siste restene av liv? I det minste i denne leiligheten.
Pul Vær. Som vil si en tilegnelse av Geita, Djevelen. Men også isolering av uønskede mennesker og fastsettelse av at de som puler Er. En antikristen tankegang, omtrent som å feminisere munker.

Dessuten er det en lengsel etter far. Og dermed en avstandstagen.
Misbrukte kaffeselgere.

Fa ke? Ke ke ke ke?
Fakke.
Holde fast i balla.
Men videre blir metoden brukt mot meg på en så aggressiv måte at det kan dreie seg om et evig hat og hevn. Kjøring av to snøbrøytere som symbolske baller mellom to tunneller idag.
En bil parkert med stopplys med AX skilt på veien tilbake.
Bevisst og dramatisk (hvis Wayne County plassert i en Slade samling er dramatisk) manipulering.
Men også forberedelser via øye og hjerte symbolikk som usynliggjør den antagelig viktigste tankegangen.

Dermed er kaffe som kjønnssymbolikk egentlig forståelig, den har hatt den vinklingen hele tiden, muligens som baller mot røykens pikksymbolikk som jenter ikke har vært så oppmerksomme på.
Det er dermed dels selvhat som driver Rød Glinsende framover, og isolering selvfølgelig.

søndag 19. desember 2010

Idioten i torturkammeret.

Pauline Reages elsker skrev antagelig bok 2 i serien om kvinnen O.
Og det gjør det mer enn sannsynlig at den første boka speilet et sado-masochistisk forhold mellom dem, som ikke lot seg beskrive, men at Pauline inntok sin elskers rolle i den første boka, for å "illustrere".

Men det er kun mulig å forstå mot Sacher-Masochs ikke-vellykkede bok, de Sades ikke-reelle univers og Johannes Åpenbaring tolket som skrevet av en kvinne. Dermed kan bok 1 sees som en vei for å avhjelpe problematikken, mens bok 2 stiller seg i fullstendig solidaritet.
Spørsmålet er om det er mulig å lese bok 1 fra det ståstedet, og bok 2. Dessuten om det vil ha noe å si for en tolkning av Johannes Åpenbaring som noe annet enn et bibelskrift.

Imidlertid er det latterlige med Historien Om O (sett som en kvinnelig maschocistisk bok eller kvinnelig sadistisk) fremtredende, noe som tilsier at forfatteren av bok 2 ikke klarte oppgaven, og ikke kunne klare det.

"Roissy ble offisielt ignorert og uoffisielt tolerert. En av grunnene til dette, i tillegg til foranstaltninger som etablissementet tok, var utvilsomt at det aldri hadde vært klager fra Roissy om veneriske sykdommer, heller ingen skandaler relatert til graviditet eller aborter.
O hadde alltid undret hvordan det var mulig for jenter som ofte sov med så mange som 10 menn om dagen - menn som var utrolig krevende og ikke tolererte avvisning eller blyghet - hvordan det var mulig for dem (...!) å unngå å bli gravide.
De kunne ikke være like heldige som O, som hadde en fysisk anomalitet som så og si gjorde det umulig for henne å bli gravid."